Omfavn nysgjerrigheten!

75 år gamle Marlene er nesten som alle andre pensjonister. Med mann, to voksne barn, fire barnebarn, golden retriever og hytte kunne hun tilbringe dagene med familien og fritidsinteresser. Men for Marlene har det aldri vært et alternativ å gi helt slipp på jobben.

"Jeg kan jobbe bare fordi jeg synes det er gøy, ikke fordi jeg må.”

– Jobben har alltid vært hobbyen min. Når jeg har hatt fri for lenge, kjenner jeg at jeg trenger å jobbe litt. Derfor tar jeg av og til oppdrag. Det er fordelen med å være pensjonert – jeg kan jobbe bare fordi jeg synes det er gøy, ikke fordi jeg må, ler Marlene. 

Og det er veldig tydelig at hun elsker jobben sin. Når vi snakker om karrieren hennes i helseomsorgen, er det litt som å trykke på en play-knapp. For etter et langt yrkesliv har hun mange spennende historier og refleksjoner å dele. I tillegg til alle de menneskene hun har møtt har hun også vært med på store reformer og opplevd på nærmeste hold hvordan legeyrket har utviklet seg. Men hvordan startet karrieren hennes? Hva var det som opprinnelig fikk henne til å ville bli lege?

En barndomsdrøm som ble virkelighet

Marlene er født og oppvokst i Tyskland. Som barn så hun opp til sin onkel og bror som begge var leger. Men tanken på å jobbe i et yrke som også involverer død og alvor føltes skremmende for unge Marlene, som la drømmen om å bli lege til side. Det var først senere, da hun hadde fått alle karakterene fra videregående i Tyskland, at drømmen om legeyrket våknet igjen. Hun hadde gode karakterer i kjemi og fysikk, så venner oppfordret henne til å søke seg inn på medisinstudiet. Som sagt, så gjort. Marlene søkte og kom inn. Som nyutdannet lege og samtidig nybakt mamma, startet hun i sin første jobb på et legesenter i begynnelsen av 80-tallet. Som for så mange andre var det første skrittet inn i karrieren både spennende og nervepirrende for Marlene. Det var viktig å kunne foreta de riktige vurderingene, og som ung lege uten erfaring var det viktig å søke støtte fra kollegaene 

– Det var helt andre tider den gangen, forteller Marlene. Ingenting var digitalisert, kunnskapen fant jeg i tykke bøker som jeg slepte rundt på overalt. Men samtidig var det en helt annen støtte fra omgivelsene på den tiden. Det var enkelt å spørre mer erfarne kollegaer om råd, ringe til andre sykehus for å rådføre seg eller snakke med de spesiallegene som regelmessig kom til legesenteret. I dag deler man ikke lenger kunnskap med andre på den måten. Det er helt annerledes i dag, sier Marlene.

”Jeg vil ha underholdning og variasjon!”

Lengsel etter variasjon

Da tiden kom til turnustjenesten hadde Marlene allerede rukket å jobbe i to år innen allmennmedisin og fått smaken på variasjonen i primærhelseomsorgen. Følelsen av at det alltid dukker opp nye utfordringer og at det alltid er nye ting å lære, tiltalte Marlene. Etter avsluttet turnustjeneste søkte hun seg derfor tilbake til legesenteret. Et sted hun skulle komme tilbake til flere ganger i løpet av karrieren.  Når vi snakker generelt om karriere og legeyrket, mener Marlene at karrieren avhenger mye av hvordan man velger å gjøre spesialistutdanningen. At en leges karriere kanskje utvikles på andre måter enn for andre yrker, og at det egentlig bare er to hovedretninger å gå – å fordype seg innenfor ett område eller å gå i bredden. Marlene valgte det siste, selv om hun også flere ganger har vurdert å spesialisere seg ytterligere.  Marlene var ferdig med spesialistutdanningen i 1992, og som spesialist innen allmennmedisin fortsatte hun å jobbe både offentlig og privat. Dessuten var hun med på å starte opp et helt nytt legesenter. 

– At det ble slik var nærmest en tilfeldighet. Å starte opp nye enheter er ikke noe som har drevet meg i karrieren min. Men kanskje er det noe rundt nysgjerrighet og variasjon som tiltaler meg. Da jeg for eksempel jobbet på et lite privat legekontor, måtte jeg ta meg av det meste selv. Jeg ble nødt til å lære meg nye ting hele tiden, og det syntes jeg var kjempegøy, sier Marlene. Jeg vil ha både underholdning og variasjon!

”Når jeg har gått videre i karrieren, har jeg alltid tenkt langsiktig.”

Kontinuitet er like viktig

Variasjon har vært et gjennomgående tema i Marlenes karriere, men en annen viktig ting har vært kontinuitet. Når vi spør hva hun prioriterer når hun søker seg til nye arbeidsplasser, er det pasientenes reise som kommer først. For det å følge pasienter over tid og å støtte dem er noe Marlene virkelig setter pris på. 

– Jeg har alltid hatt en stor interesse for mennesker, og dette var også en viktig grunn til at jeg valgte å bli lege. Jeg er interessert i både medisin og mennesker, og jeg vil kunne følge pasientene og hjelpe dem gjennom livet. Når jeg har gått videre i karrieren, har jeg alltid tenkt langsiktig, sier Marlene. 

Derfor ble hun ofte lenge på samme arbeidsplass i den tiden hun var ansatt. Og også når hun tar enkelte oppdrag i dag, velger hun helst arbeidsplasser der hun har jobbet tidligere, nettopp for å kunne ha en relasjon til pasientene og skape trygghet. 

– En god relasjon mellom lege og pasient er helt avgjørende. Men som lege kan det også være vanskelig å oppfylle alle ønsker. Det har også hendt at pasienter orienterer seg for mye mot fastlegen, forteller Marlene. Jeg hadde for eksempel en pasient som kom til legesenteret med smerter da jeg hadde fri, men som ikke ville til noen annen lege enn meg. Da jeg kom tilbake fra ferie etter et par dager, viste deg seg at hun hadde hatt et massivt hjerteinfarkt. Det var ikke mulig å redde livet hennes.

Våg å prøve deg frem

Når samtalen går mot slutten, lurer vi på om Marlene, med en lang karriere bak seg, har noen råd å gi til alle som er i begynnelsen av karrieren? Hvilke verdifulle erfaringer har hun samlet i sine 40 år som lege? 

– Det viktigste er at du har det gøy på jobben og at du føler at du er interessert i det du driver med. Vær nysgjerrig! Hvis noe ikke føles bra, hvis det er noe som skurrer, skal du våge å prøve noe annet. Husk at du skal jobbe i 40 år!